Fredag 16. juni 2017.
Kjære Ove, det ble ikke den fine helgeturen vi snakket om på Hamar mens vi handlet og pakket.
Da vi kom fram til hytta, tok du deg tid til en kaffe og en prat. Men så måtte du ut for å kviste noen busker du hadde tatt ned fra før. Jeg hørte du drev på. Men så ble det stille. Jeg tenkte du tok en pause, men da det tok tid måtte jeg ned for å se til deg. Du lå helt stille, men jeg ville ikke tro at du ikke hørte meg da jeg snakket til deg.
Men du hadde sovnet stille og rolig der i skogen.
Det var heldigvis en nabo her som jeg fikk ringt.
Han kom og ringte etter hjelp, og han var hos meg til Frank og Arne kom fra Oslo.
Lørdag morgen satt jeg ute på terrassen og tenkte på alle gangene du satt der tidlig og hørte på fuglene som du var så glad i, og som du stelte så godt med.
23. juni.
Jeg sitter alene hjemme og ser på TV. Jeg tenker på en St. Hanskveld for mange mange år siden. Vi hadde reist på hytta etter arbeid, vi tok oss "fri" og reiste ned til Melsjøen og rodde ut på vannet. det var nydelig vær, sjøen var blikk stille, vi lot båten drive og satt og hørte på fuglene denne fine stille sommerkvelden.
Slike kvelder glemmer en aldri.
Hornmusikken var en kjær hobby hele livet. du ble æresmedlem i Åsnes Hornmusikk, det satte du stor pris på. Da vi flyttet til Hamar ble du med i Hamar Musikkorps og senere i Veterankorpset.
Du var glad i fiske. Vi hadde mange fine fisketurer til Trysil og Engerdal. Vi fikk ikke like mye fisk hver gang, men det viktigste var å være ute i naturen.
Etter at vi satte opp hytta i Lindberget ble all fritid brukt der.
Vi hadde snakket om hva vi skulle gjøre 20. juli, vår 60 års bryllupsdag.
Jeg tenker på alt det fine vi fikk ha sammen.
Vi fikk to gutter som du var så glad i og stolt av. OG to barnebarn som du lærte å fiske "frokostabbor" i sjøene ved hytta. Ikke alle er så heldige.
Du var så glad når vi stoppet ved hytta, og kunne være der.
Du hogg all veden vi brukte der og på Hamar. Det ble det siste du gjorde.
Jeg vil takke deg for alle disse årene, og alt du har gjort for meg og barna våre.
Takk for alle gode minner og fine stunder vi har hatt sammen !
Minnetale Ove Henrik Pettersen, Storhamar kirke 29. juni 2017
Ove Henrik ble født 23. januar 1929 i Nergrenda ved Flisa i Solør, på småbruket Hasleengen, en gammel boplass, som var barndomshjemmet til mora Marie Johnsdatter. Der hadde familien bodd i flere generasjoner bakover.
Far til Ove, Johan Henrik Pettersen, var fra Hamar. Han kom til Åsnes som malermester, der traff han Marie, og det ble giftemål.
Ove ble døpt i Åsnes kirke 31. mars 1929. Navnet Henrik fikk han etter sin far og farfar. Senere fikk også Oves eldste sønn og sønnesønnen dette navnet.
Ove Henrik var yngst i en søskenflokk på fire. De andre het John, Astrid og Ragnar. Ove ble den siste gjenlevende.
Et tydelig minne hos Ove fra barndomsåra var stiftelsesmøtet for Åsnes Hornmusikk, som foregikk hjemme hos dem på Hasleengen om høsten i 1934. Ove husket at i dette møtet måtte de finne noe å ha som pengekasse, og det ble en tom bakepulverboks.
Ved den omfattende restaureringen av Åsnes kirke i 1936 var det far til Ove som hadde ansvaret for alt malingsarbeidet. Bl.a. ble kirkebenkene båret ut og lutet. Ove var da elev ved Kirkekretsen skole. Den lå like ved kirken. Han mintes godt denne oppussingen og at han ofte var til stede der hos faren.
Ove ble konfirmert i Åsnes kirke 1. oktober 1944. Etter hvert fikk han jobb som visergutt ved Flisa trykkeri. Videre begynte han i lære der i boktrykkefaget, med et avbrekk da Ove var i Tysklandsbrigaden i 1950–51.
I 1954 dro Ove til Oslo for å ta svennebrev i boktrykkerfaget. Der ble han kjent med Ingrid Dahler fra Våler. De ble viet i Våler kirke i 1957 og bosatt på Flisa, der Ove fortsatte å jobbe på Flisa Trykkeri. I fritida var han et ivrig medlem av Åsnes Hornmusikk, der han spilte susafon og senere bass/tuba.
I 1959 ble sønnen Trond Henrik født.
Høsten 1965 flyttet familien til Hamar, der Ove hadde fått jobb hos Otto Morbechs Eftf. Sønnen Frank Olav ble født i 1968.
I 1984 flyttet familien inn i nytt hus i Furuberget, der Ove og Ingrid utførte mye arbeid selv helt fra grunnen av. Her, i Steinrøysa 28, fikk familien god utsikt mot Mjøsa, Helgøya, Nes, Skreifjella og omlandet. Dette ble hjemmet til Ove for resten av livet.
Han trivdes også godt på hytta i Lindberget på Åsnes Finnskog. Der døde han uventet fredag 16. juni, 88 år gammel.
Vi lyser FRED over Ove Henrik Pettersens minne!
Takk for alle hyggelige stunder i Lindberget og Gravberget.
Takk for gode minner og godt naboskap i Lindberget
Hvil i fred Ove
Takk for alle gode minner
Fra
Reidar
Ragnhild og Roar
Helga og Jon Arne
En siste hilsen.
Lindbeget velforening