Olaug Kristine Haug til minne.
Så er en merkedag over.
Slekta samlet seg for å ta avskjed med deg kjære Olaug .
Du fikk sovne inn lørdag 8/7 i en alder av nesten 85 år.
Du var født 12 oktober 1932
Med din bortgang, er ringen sluttet, og søsknene fra Fabroaasen på fem er igjen samlet, på den andre siden der hvor sorg og smerter ikke finnes.
For oss, var du ei god tante.
Mange minner dukker opp på en dag som dette.
Gode og kjære minner som vi vil ta med oss videre.
De kjæreste minnan jeg har, var fra molteturan vi hadde sammen.
Enten på Øversjødals fjellet eller i Øst fjellet av Tufsingdalen.
Det var sikkert når August måned lå for døra, kom det som regel telefon fra Solør.
Ha du vørre i veien å sjekka ut hvordan det blir med bær
Hadde jeg ikke rukket det, kunne jeg høre en små-irritert tante i andre enden.
Det må du da gjør, for husk jeg mener å ta en tur.
Når alt var klar gjort, tok det som regel ikke mange dagan før vi kunne sjå at din blå bil svinge inn på gårdsplassen.
Ett annet minne er når vi samla oss foran radioen for å spille radiobingo.
Spenningen var nok til å ta å føle på.
Var du så heldig å sitte igjen med ett tall, fikk jeg klar beskjed.
Du må finne frem telefonen, for husk det e du som må ringe.
Det er nok mange flere minner jeg kunne tatt frem, men vi kan la det være vår lille hemmelighet.
Tankene går til Gunnvor og Frank med familier.
Dere skal vite en ting, tenker på dere.
Vil avslutte dette minneordet med ett vers jeg skrev for en del år siden.
Ett lys blir tent for årene du var her
ett lys blir tent for sorg og savn
ett lys blir tent gjennom smil og tårer
det siste lyset blir tent for gjensyn.
Takk for alle gode minner kjære tante.
Sjøl om du ikke lengre er blant oss, vil minna om deg bli med videre.
Akkurat nå starter begravelsen fra Hof kirke. Jeg tenker på dere fra et grått og kjølig Lofoten og sender en siste hilsen til en tante med snert, fart og humor. Utålmodig, ja, men også veldig snill, omtenksom og hjelpsom - alltid interessert i hva vi gjorde og hvordan vi hadde det. Det måtte være i 1994 hun var nordover og besøkte oss sammen med mamma og pappa - og jeg mener at "bestefar" Olav også var med da.
Av mine barn er det Linda som husker henne best, og mest for at hun ikke fikk lov å kalle henne gammeltante, for da hørtes hun så gammel ut. Hun måtte si tante Olaug.
Jeg husker hvor artig det var når tante Olaug og onkel Håkon var i anmarsj - det var mye humor og gode historier. Og mye erting fra onkel mens tante sa "nå må du slutte med detta, eller du må itte erte dom så fælt!"! ☺
Jeg tror jeg har fått noen av disse genene med fart og utålmodighet hun hadde, og det er jeg glad for!
Hilser til Gunvor og Frank med familier, og håper kontakten holdes på et vis selv om "linkene" er borte.
Klem og hilsen fra Solbjørg med familie.
❤
Du ble født en høstdag i 32, et år hvor din oldemor Kjerstina gikk bort, din bestefar Bersven forulykket, onkel Olav på Hummelvoll mister sin kone Kristine og din mor må gi etter for vattersott på selveste julekvelden. Du ble tatt vel vare på hos varme folk på Hummelvoll sammen med søster Jorun, mens Bersvein, Aud og far (Thor) voks opp hjemme i Fabroåsen. Som den siste bruker i slekta i Fabroåsen, vil jeg takke for de gode varme bånd som er holdt vedlike gjennom årene.
Fred med ditt minne.
Bjørn
Ett lys blir tent for årene du var her
Ett lys blir tent for sorg og savn
Ett lys blir tent gjennom smil og tårer
Det siste lyset blir tent for gjensyn.
Takk for alle gode minner kjære tante
Sjøl om du nå ikke er blandt oss lengre
vil minnan bli med oss videre