Jeg møtte aldri Bjørnar. Men jeg fant flere av bøkene hans.
Som utfløtta Solung leste, og hørte, jeg disse med stor glede.
Takk for alle hyggelige og morsomme stunder!
Det er trist at de historiene tok slutt så alt for tidlig.
Jeg gleder meg til jeg skal lese de igjen!
En ettermiddag i fjor sommer, etter en tur på Gjesåsen klatreparken, stoppet jeg og minstemann for å kjøpe iskrem på Joker Kjellmyra. Da vi kom inn i butikken satt det en person jeg kjente godt igjen fra da jeg var yngre. Bjørnar var seg selv lik, bare med lengre hår, i stor motsetning til min egen manglende hårmanke. Jeg gikk bort å spurte om han kjente meg igjen, og etter noen sekunder lyste de nysgjerrige øynene hans opp. Det tok bare noen sekunder så satt praten løst, og Bjørnar mimret og humret i vei og minte meg på gode historier fra da han selv var ung, og også fra da jeg var en yngre utgave av meg selv. Som da han kjørte fra Italia og helt hjem til Skansen i et strekk, for at hunden var blitt dårlig. Om turene han hadde hatt på motorsykkel. Om hvordan Ketil, Eirik og jeg hadde holdt sånn leven inne på rommet til Ketil da vi satt oppe til langt på natt og glante på splatterfilmer. Om gleden han hadde med sine barn, barnebarn og nære. Han fortalte også om sykdom, og om at han ikke kunne kjøre bil lenger. Og jeg kunne se at det tynget ham.
Jeg ble utrolig trist når jeg hørte at Bjørnar var gått bort, samtidig er jeg veldig glad for at jeg fikk denne praten med Bjørnar. Nå lever arven etter Bjørnar videre i tekstene han skrev, håndverket, og ikke minst barn, barnebarn, kjære og alle han møtte på sin vei.
Frank Eriksmoen m/familie
Imorgon tar vi avsked av Dig Björnar med stor sorg och saknad.
Vi är tacksamma för den tid vi fått ha och lärt känna Dig de senaste 10 åren.
Vi delar sorgen och saknaden med familjen och alla vännerna!
från oss släktingar i Vitsand Rigmor & Gunnar, Margoth & Gunnar med familjer.
Ett hjerte til en venn .Har sluttet å slå. Men stemmen å teksten vil jeg aldri slutte å sitte og høre på.
Hvil i fred gode mann.
Bjørnar Sømoens minne.
Takker for mange gode stunder med dikt, sang, spill og filosofiske utvekslinger. Dessverre får jeg ikke følge deg til en siste avskjed men du vil alltid følge i min families tanker gjennom de gaver du har gitt meg og mange andre. Dine dikt og betraktninger var fra en ekte Finnskog-kunstner. Du hadde alltid tid for en prat og du hadde alltid et prosjekt på gang. Du klarte å formidle glede selv om du selv var syk.
Kjære venner les hans dikt, bruk hans kunst. Gi ham den respekt han fortjener. Fred med ditt minne, hvil i fred.
Takk for alt.
Aase og Roar Moe med familie.
Det var med stor sorg jeg mottok budskapet om Bjørnar sin bortgang.
Bjørnar og jeg fulgte hverandre, ikke minst som forfattere, siden siste halvdel av 1970-tallet. Nå går mine tanker til hans nærmeste.
I løpet av det siste døgnet er vedlagte dikt blitt til.
TIDLIG DENNE VÅREN
(Etter Bjørnar Sømoens død)
I det siste huset før skogen med slektas stier
har den store stillheta senket seg.
Visesangerens lutt, den pæreformete resonanskassa
og gripebrettet er
et fatamorgana, et Cremona.
Musikk, musikk
når jeg går ut i vedskjulet
tidlig denne våren,
ikke for å hente ved,
men for å høre toner fra den tunge kantela
Jenny bar i seg,
se seljas gåsunger i et
østover, østover
se trappetrinna, Bjørnar og jeg visste om,
i det grønne graset ned mot båtstøa,
se blinkende åreblad, taktfast roing
over til en fløterholme
inn i en fuglesang
djupt i alle skoger.
Frank Eriksen