Tore Damhaug

Hvil i fred kjære svigerfar. Du var en svigerfar med stor S. Du kunne det mest og var en utrolig god støtte for meg og vår lille familie. Du er dypt savnet av oss alle og vi snakker om deg hver eneste dag. Det er fremdeles uvirkelig at du er borte, men minnet vil aldri forsvinne.

Så ufattelig trist. Føler med dere i sorgen

Ingen kjenner dagen ....... Jeg lærte å kjenne Tore gjennom jobben hans og koselige bursdagen hos Bente og Jan. Jeg lærte å kjenne ham som kar av hel ved. Dønn til å stole på og med stor omsorg for sine. Men også for sine kunder. Nå gledet han seg til pensjonisttilværelsen på Kvisler i "nytt" hus. Og med mulighet til å bruke tid på praktiske sysler. Denne tiden ble så alt for kort. Jeg håper likevel, Unni at du etterhvert finner ro og vil trives i det nye huset. Min medfølelse.

Vår deltagelse i sorgen og savnet! Tenker mye på dere!

Slik var Tore.
ER takknemlig for samtalen jeg fikk med Tore hjemme i Hof torsdag den 6. februar. Det er beundringsverdig det restaureringsarbeid han hadde gjort med huset. Hadde det hvert en fagprøve i snekkeryrket hadde det blitt toppkarakter i planlegging og gjennomføring, han var veldig flink. Slik var Tore. Han var alltid så rolig og behagelig å prate med. Slik var Tore.
Ærer hans minne og vår dypeste medfølelse.

På vegne av alle i Åsnes Lions klubb vil jeg få takke for de 20 årene du var med i klubben vår. Mer enn de fleste levde du opp til en av våre mål om å være redelig mot vår neste og ærlig mot seg selv. Du vil bli savnet og våre varmeste tanker går nå til Unni og familien.

Til Tores etterlatte:
Det er med vantro og sorg jeg leser at Tore så altfor tidlig har gått ut av tida. Jeg var så heldig å få dele gymnastida med de fire «Rusten-søskenbarna» Agnar, Bjørn, Ove og Tore. Av disse skilte Tore seg ut som en lun fyr med artige påfunn, mye humor og treffende replikker. Han var en real kar som bidro positivt til å gjøre det trygt i en litt «sær» gutteklasse. Dessverre ble det bare noen få sjeldne treff i våre voksne liv. Derfor er det hyggelig for meg å tenke på at Tores første lærer var mor mi, Margith Steinbakken, der han gikk i 1. Klasse på Flisa rådhus!
Min dypeste medfølelse i sorgen og savnet.

Med varm deltagelse . Sov i ro.

Tenk at du er borte Tore. Det hadde jeg ikke forutsett, da vi møttes som gull- konfirmanter, i fjor. Så lite vi vet om livet - og hvor det fører oss!
Hvil i fred!.

Kjære gode pappa,
Tusen takk for alle gode minner og opplevelser! Savner deg så uendelig mye!
Stor klem fra Hanne

Vår deltagelse i sorgen.