Jan Øyvind Juvberget

Så dødsannonsen nå da jeg kom hjem fra reise. Dette var da uventet og vondt, Jan Øyvind. Du var alltid så hyggelig og hjelpsom da jeg kom innom for å sove på Victoria. Jeg kommer til å savne deg.

Kjære Jan Øyvind
Akkurat nå sitter jeg og tenker på så mange gode minner.
Vinterferie ved Rotbergsjøen, turer til Sverige hvor vi var ute på ski, lek og moro oppe på Pensjonatet, ski"ompliader" på jordet (hvor Laila alltid var den raskeste), bursdagsfeiringer og andre sammenkomster hvor vi alle var samlet, og så mye mye mer.
Det var alltid så moro når du og Anne var på besøk, og hyttebygging under skrivepulten på Aasmyr var en gjenganger.
Når byggverket sto ferdig, var det alltid tid for å spise matpakke fra Victoria.
Brødskive med rødpølse på den ene halvdelen og svartpølse på den andre.
Jeg likte verken rød eller svart pølse, men disse skivene smakte allikevel alltid godt - og i tillegg var de så fine!
Du kalte meg Anne-Aase da vi var små, for å holde styr på hvem Anne du mente - om det var Anne Louise eller meg. Du fant alltid en løsning på det meste!

Båndene vi har hatt har alltid vært der.
Du har alltid vist at du har vært glad i oss alle, og etter at vi ble store så har du passet på at jeg har hatt det bra når vi har vært på samme sted.
Det var rart å si "Hade" til deg i går på Victoria, og det er rart og uvirkelig å sitte og skrive dette nå.
Jeg savner deg.
Du var alltid der, selv om det i blant kunne gå litt tid mellom hver gang vi så hverandre.
Slik er det når en føler at noen bånd er tettere enn andre.

Glad i deg, Jan Øyvind

Anne