fortsetter:
Nesten så lenge jeg kan huske, tror jeg, så har du sagt at Morten sa helt fra han var liten at du var "gammal og åreforkalke". Og det er vel lov å si at du ble det. En dag satt du, mamma, Hege og jeg rundt kjøkkenbordet i Linneaveien. Du ble helt skrekkslagen da det kom for en dag at Stor-Terje er faren vår, og enda mer skrekkslagen over at han og mamma er gift. Eller når vi skjønte at det var varma opp kaffe i vannkokeren, og du hevda hardnakka at det ikke var deg som hadde gjort det. Og noen ganger ble det litt ordkrøll. Du var ganske ivrig da JYKS hadde åpna butikk i leiret. Nei, sa jeg, det heter JY-SK. Ja, JY-KS. Nei, JYY-SSK. Ja, JYKS. Hege sa jeg måtte lære meg å jatte med., og etter hvert klarte jeg det. Og ofte spurte du oss om "kaviara" våre. Du mente nok kavalera våre. Og faktisk, en lang periode, før jeg fikk med kaviar, så var det mye utspørring om jeg hadde fått en. Etter hvert slutta du å spørre om det.
For et rivjern du har vært! Nå unner jeg deg hvile, men jeg vil savne deg hele tida, resten av livet. Takk for alt momma´n min, vesle Vesla vår. Takk for gode minner, omsorg, varme. Jeg skal fortsette å fortelle om deg til Eira og Mari og minne dem om hvor utrolig kul oldemor Vesla var.
Så glad i deg.
Klem fra Jimma.
Kjære momma´n min
Jeg har lyst å si noe til deg, fordi du var en så utrolig god bestemor for meg.
Når jeg tenker tilbake på tida i barndommen jeg tilbragte på Braskereidfoss, strømmer gode minner på. Det er for eksempel å våkne oppe på soverommet (litt seint, for du sa alltid "du kan ligga akkurat å lenge du vil for meg) og høre deg nede på kjøkkenet forberede middag til en hel armé av barn og barnebarn som skulle komme noen timer senere. Lyden av radioen som alltid stod på mens du holdt på. hvor godt og varmt det var, fordi du elska å fyre i den lille ovnen på kjøkkenet. Jeg husker til og med hvordan du stod med beinet på ovnen for å varme deg.
Jeg husker lukten av nybakt brød, og beste og jeg som dro ut fjøla i kjøkkenbenken med skapdøra under som støtte. Og jeg husker at vi ikke alltid spurte deg om det var lov med en smaksprøve, og at du ikke alltid satte så stor pris på at vi gjorde akkurat det.
Det var alltid gøy å være på besøk hos deg, hos dere. Alle var der. Og det var alltid så mye å finne på. Jeg er usikker på antall timer Camilla og jeg har lekt klesbutikk oppe, på hvor mange kabaler vi har lagt. Jeg husker at vi lagde feller i skogen, at Steffen og jeg bada i tønna med regnvann bak huset. Og vi to har sykla, på hver vår gule sykkel, rundt omkring på Fæssa, og vi har vært på utallige sparkturer. Og jeg har fått være med deg som vaskekjerring rundt omkring. Det er fortsatt sånn når det en fin vinterdag glinser på bakken og sparkføret står til toppkarakter, så tenker jeg på deg.
Jeg var mye hos deg og beste, og fikk være med å hjelpe til med det meste. En ting jeg husker særlig godt er da vi skulle stable ved bak uthuset. Vi fylte trillebåra med ved, trilla den bak, tømte veden på bakken og begynte å stable. Og det gjorde vi helt til en av oss kom på at vi egentlig ikke trengte å tømme veden på bakken for så å plukke den opp igjen. "Har´n denna dumheta, får´n da bruke´n tel no", sa du og lo.
Og det er sånn jeg vil huske deg. Leende, smilende, glad, positiv. Hvor mye du kosa deg med strikking, dagsrevyen (mest været, kanskje) og Østlendingen (mest baksida, kanskje). Med besøk, med barn, barnebarn og oldebarn (det du etter hvert kom "helt tur rekninga"- forståelig nok). Sånn som deg vil jeg også bli.
Kondolerer Brita og Kåre.
jeg komer til å savne deg oldemor