Ingrid Solveig Bjørnstad

Kjære Ingrid, takk for at vi fikk bli kjent med deg. Var hjemme i det koselige huset, en sommer vi kjørte til Oslo. Og imens vi satt ute og drakk kaffe begynte det å tordne og lyne og vi fikk fart inn i huset. Og der fant vi bilde av oss på veggen.. etter dette forsatte vi å snakke i telefonen. Og du hadde det nok tungt når du måtte flytte til en leilighet. Og senere på Grue sykehjem. Vi kondulerer de etterlatte og lyser fred over Egils kusine sitt minne.

Ingrid kom til verden en kald vinternatt i februar 1927, stedet der ingen skulle tru at nokon kunne bu. På Fossen, maskinistboligen til kraftstasjonen i Egnund i Alvdal. En av Norges kaldeste plasser med vintertemperaturer ned mot 50 minus. Det blir tøffe damer av sånt. Gode til å gå på ski også når skolen ligger flere kilometer unna. Men Ingrid ville ut i verden, blir medlem av Sosialistisk Bondeungdomslag, lærer seg maskinskriving og får et langt yrkesliv i LO på Youngstorget. Det er ikke vanlig for kvinner å jobbe heltid på denne tiden, men Ingrid blir en fjong kontordame på dagtid og tar alt husmorarbeidet i tillegg. Det skal plukkes bær, syltes og saftes, mann og barn skal ha middag. Det bakes brød og serveres snitter. Og selvfølgelig er det tid til å gå skiturer i Nordmarka i helgene. Når Ingrid blir pensjonist byttes neglelakken ut med et nytt liv på Kirkenær med jord under neglene. Det dyrkes jordbær, tomater, agurk og poteter. Blomster skal stelles og det skal syltes og saftes, bakes brød, lefser, flatbrød og stomp. Men da er det selvfølgelig masse tid til overs til å løpe Tjura rundt, trimme, danse, strikke og være sosial, og det var nok bare dagboka som fikk vite at det hadde vært en slitsom dag.