Åge Larsen

Fine, gode bestefar. Natt til fredag forlot du denne verden, og vi sitter igjen med minnet om den lune humoren og det gode humøret ditt. Som barn hadde jeg så fine ferier hos deg og bestemor oppi Åsa. Det var alltid like koselig å komme og tilbringe ei sommeruke hos dere. Uansett om det var planlagt eller om Larsen junior med familie dukket opp uanmeldt, så ble vi alltid like godt tatt imot når vi dukket opp på trappa deres i Åsa. Og sånn fortsatte det igrunnen. Når jeg vokste opp, og fikk mann og egne barn, så forsvant aldri den gode følelsen av å komme hjem , når vi dukket opp på døra hos deg og bestemor. Selv om jeg aldri har bodd hos dere lenger enn noen korte sommeruker var det altså sånn det opplevdes å komme til dere - en god og lun hjem-følelse. De siste åra ble det litt vanskelig for deg å huske det som var av nyere dato, men du tødde allikevel opp de gangene vi var innom. Da vartet du opp med historier fra barndommen og ungdommen din. Selv om du kunne bli litt usikker på hvem du hadde fått på besøk, var du like gjestfri og tok på deg rollen som sosialt klister. Men så er det så rart for nå er du borte. Den ene halvdelen av det som for meg alltid har væt enheten Bestemor og Bestefar i Solør. Det er ingen tvil om at du etterlater deg et stort savn. Men så er det også sånn at du er her hos meg, og hos alle andre som har kjent deg. Sammen sitter vi med alle de små puslespillbrikkene som har vært ditt liv. De brikkene jeg har vært så heldig å få, de skal jeg gjemme i hjertet mitt så lenge jeg lever. Og så kan vi ta dem frem, og pusle dem sammen når vi som er igjen møtes for å minnes deg. Takk for alle de gylne brikkene du har lagt i mitt liv bestefar.