Så var tiden inne for at vi skulle miste deg. Du var alltid der for meg uansett hva jeg rotet meg opp i. Jeg prøvde som best jeg kunne å være der for deg i stort og smått. Når man blir eldre så forstår man mer enn man gjorde som ung. Kanskje var det du som ville være der for meg når du hadde et problem som framsto som ubegripelig lite men måtte løses med engang.
Borte er nå kilden min til utømmelig visdom, alltid ha svaret på alt, uansett om det var skrøner for å få den man prater til føle seg bedre eller tenke selv fordi man ikke selv vet svaret.
Jeg griper fortsatt etter telefonen for å ringe deg om stort og smått. Men nå må jeg finne ut av ting selv.
Du var og er mitt store forbilde. Lærte meg opp i det aller meste.
Den viktigste lærdommen jeg sitter igjen med er at familien er viktigst, alltid.
Vi snakket noen ganger om disse skjebnedamene som spinner livstråder. De kunne klippet tråden din flere ganger før. Men da var det vel ikke tiden sa du med et smil.
Til vi ses igjen pappa.
Erling med Heldige Anton - og heldig var Anton, som hadde Erling som sin store og kraftige beskytter. Jeg vil alltid minnes Erling som en god dyrevenn.
Erling vil jeg savne, - hans trauste, lune smil, hans flotte Solør-dialekt som jeg ikke alltid fattet, men som han tålmodig forklarte meg. Takk gode minner.
Savnet er stort etter deg kjære onkel!
Et hjerte av gull har sluttet å slå, jeg unner deg hvilen, men skulle så gjerne ha hatt deg her. Du har betydd så mye for meg opp igjennom årene, og du har alltid vært der med ditt gode smil. Sterk som en bamse var du, og du kjempet til siste slutt. Du vil alltid være med meg! Jeg lyser fred over ditt minne. Takk for alt kjære onkel!