Vår kjære humoristiske, omsorgsfulle og takknemlige Tante Ellen (Langmoen) døde fredfullt søndag morgen den 10. januar 99,5 år gammel.
Hun hadde så mange sterke egenskaper - fra de dypeste samtaler til den gladeste latter, og gjennom alt var det omsorg for sine medmennesker som preget henne.
Tante Ellen var viktig for oss og for hele slekta. Hvor mange ganger satte ikke Tanten seg ned med oss som unger og leste for oss, - eller spilte. Det samme gjorde hun for våre unger og for deres unger. Hun fant på spillopper med oss, og hun gledet seg over de påfunn vi hadde med henne og for henne,
Vår kjære humoristiske, omsorgsfulle og takknemlige Tante Ellen (Langmoen) døde fredfullt søndag morgen den 10. januar 99,5 år gammel.
Hun hadde så mange sterke egenskaper - fra de dypeste samtaler til den gladeste latter, og gjennom alt var det omsorg for sine medmennesker som preget henne.
Tante Ellen var viktig for oss og for hele slekta. Hvor mange ganger satte ikke Tanten seg ned med oss som unger og leste for oss, - eller spilte. Det samme gjorde hun for våre unger og for deres unger. Hun fant på spillopper med oss, og hun gledet seg over de påfunn vi hadde med henne og for henne,
Vår kjære humoristiske, omsorgsfulle og takknemlige Tante Ellen (Langmoen) døde fredfullt søndag morgen den 10. januar 99,5 år gammel.
Hun hadde så mange sterke egenskaper - fra de dypeste samtaler til den gladeste latter, og gjennom alt var det omsorg for sine medmennesker som preget henne.
Tante Ellen var viktig for oss og for hele slekta. Hvor mange ganger satte ikke Tanten seg ned med oss som unger og leste for oss, - eller spilte. Det samme gjorde hun for våre unger og for deres unger. Hun fant på spillopper med oss, og hun gledet seg over de påfunn vi hadde med henne og for henne,
Vår kjære humoristiske, omsorgsfulle og takknemlige Tante Ellen (Langmoen) døde fredfullt søndag morgen den 10. januar 99,5 år gammel.
Hun hadde så mange sterke egenskaper - fra de dypeste samtaler til den gladeste latter, og gjennom alt var det omsorg for sine medmennesker som preget henne.
Tante Ellen var viktig for oss og for hele slekta. Hvor mange ganger satte ikke Tanten seg ned med oss som unger og leste for oss, - eller spilte. Det samme gjorde hun for våre unger og for deres unger. Hun fant på spillopper med oss, og hun gledet seg over de påfunn vi hadde med henne og for henne,
Jeg husker «tante Ellen» som ei usedvanlig vennlig og oppmerksom dame. Jeg var 11 år da jeg og familien min flyttet til Arneberg. Hun var veldig hyggelig mot oss alle, og sammen med alle de andre trivelige menneskene i Solør, følte vi oss veldig velkommen. Da jeg og min lille sønn Daniel noen år bodde hjemme sammen med mor, husker jeg hvordan Ellen alltid var så hjertelig mot min sønn når vi møtte henne i forbindelse med forskjellige arrangement i menigheten. Det betydde så mye, og både Daniel og jeg husker henne med et smil om munnen. Fred over «tante Ellens» minne!