Fra treskjærerne til Johan.
Stans slipesteinen og legg øksa ned, heng jerna på veggen, så feier vi flisene av benken og tenner et lys. Kom.. -kom, tømrere og båtbyggere, snekkere og laftere, ta med de bulkete, hankeløse verkstedkoppene deres, kom konservatorer og forgyllere, felemakere og alle treskjærere, sett på Dylan og Cohen, nå drikker vi Johans skål, -og minnes
Han tegnet som en gud, og skar lange buede linjer, som om det var lett..Svigermors drøm var han og.
Fra det tause treverket gravde han liv ut. Bølgende blomsterenger og pusete pels, sener og sterke muskler, og de sarteste planteranker, så myke og så lette, at man fikk lyst å sette dem i vann.
Ingen, slipte en bredegget bile, på frihånd som Johan, og aldri smakte karamellpudding bedre enn når han serverte den, lagd fra bunnen, til lunsj ved høvelbenken.
Hans unge hender skar dype spor i den norske treskjærerhistorien, og de vil være der for alltid. Det var han som skar den flortynne serken til madonnaen fra Hove, og det var han som gjorde riksløven til det Norske Storting. Hans kirkemøbler vil beundres i all framtid. Og han skar og gjorde uendelig mye mer, unge mannen.
Det var Johan som hadde trua på treskjæringens framtid, og ikke noe kunne rokke ved hans besluttsomhet, - dette var det han ville, og dette var det han skulle gjøre.
Den rause Johan som la merke til alle som var der, som lo og tullet med barna. Latteren vil henge igjen. Johan som aldri ga seg før han fant svaret, og som uselvisk arbeidet for verkstedets beste. Johan som visste at det gode samarbeid var nøkkelen til fagets framtid.
Vi som jobba skulder ved skulder med deg Johan, i masete hastverk og lange varme sommerkvelder, eller i hverdagen på verkstedet, -all filosoferingen og all dagdrømmingen, all kaffen og alle mojitos`ene, all musikken, og alt tøyset, - diskusjonene og kranglinga, hos oss vil du alltid være med videre, vi er så takknemlige, og vi vil aldri glemme deg.
Vis mer
Vis mindre