Karin Alise Lindeberg

Karin Alice Lindeberg født Bråten den 26.11.1927, på Baltebølsbråten i Åsnes. Vokste opp med mor Tora, far Ole og tre eldre søsken Manfred, Trygve og Ragnhild, hun var den siste gjenlevende av søskene. Fire år yngre som hun var enn sin søster Ragnhild, var hun en liten atpå dert, hun fortalte at hun fikk gaver av sin eldste bror Manfred som var 7 år eldre enn henne. Karin Alise deltok i arbeidet på Bråten i fra ung alder, best likte hun stellet av dyrene, så glad som hun var i dyr. Hun var spesielt glad i katter, de andre kalte henne Kattrine så opptatt som hun var av kattene sine. Hun fortalte at de måtte flykte fra Bråten når krigen kom, lensmann Holt evakuerte husene og gårdene i nærheten av Flissundet p.g.a at det skulle stå et slag der. Far Ole og en av brødrene hennes måtte bli igjen på gården for å stelle dyrene. De flyktet med heste og slede og tenkte seg over til Sverige, på svenskesiden av Posåsen bodde besteforeldrene, men de ble stoppet av svenske grensevakter, de fikk snakket med sine svenske slekninger, men kom ikke over grensa. De dro da til noen slekninger i Skalbukilen, noe slag ble det ikke i Flissundet. Det gjorde sterkt inntrykk på henne og måtte forlate garden, med far, bror og dyr, med frykt for krigshandlinger. Så mye utdannelse ble det ikke på Karin Alise, men hun gikk på Bjerkely (husstell). Hun arbeidet på Elverum sykehus vasking og på Lovisenberg sykehus i Oslo, samt tenestejente hos Kristiane Holtet på Flisa. Hun traff tidelig Ola og de forlovet seg den 23.12.50 og giftet seg den 23.06.53. Det var vanskelig og skaffe seg husrom så de første årene bodde Karin og Ola på Tomta, Tomta var en utskilt del av Bråten hvor broren Manfred hadde bygd seg hus. Hun var en kjær og omsorgsfull tante, og vesletante hadde mye besøk av tantebarna sine når hun bodde der. Manfred og hans familie bodde i 1 etasje, Karin og Ola i 2. etasje og etter hvert også barna Rolf Jonny og May Unni. Rolf Jonny ble født 23.02.56 og May Unni 28.08.58., hun ble verdens beste mamma, snill og god. Det ble for trangt for familien i den lille 2.etasjen så kort tid etter May Unnis fødsel ble det flytting til Åslia, til Olas barndomshjem, der svigerfar bodde i 2. etasje. Ola hadde lange arbeidsdager, først på byggeplass på dagtid, så kontorarbeid og takstarbeid på kveldstid, så det var Karin som tok seg av barneoppdragelse, hus, hage og hun assisterte Ola også med å ta i mot telefonbeskjeder og takstrapporter (leste korrektur). Hun var ingen streng barneoppdrager, men ville at barna skulle lære seg god folkeskikk og hun hadde sin barnetro, så kveldsbønn og at barna gikk på søndagsskolen var viktig for henne. Barna i grenda skjønte snart at hos Karin var det fint å være, blid og snill som hun var, så det ble snart et samlingssted, senere også for ungdommene når egne barn kom i den alderen. Karin høstet fra sin praktfylle hage, fullt av blomster, men også nyttevekster. Alle var velkomne og hun gjorde ikke forskjell på folk, alle fikk oppvartning, ble bydd både en, to og tre ganger. Det var ikke vanlig med telefon i private hjem før, så hun tok i mot mange telefonbeskjeder og det var mange som kom og skulle ringe, mange ganger måtte hun også ringe for dem. Om vinteren når det ikke var noe hagearbeid, måkte hun hun snø, når Ola pensjonerte seg og skulle ta over snømåkingen ble det kjøpt snøfreser. Klesvask hadde hun for egen familie, svigerfar, egne foreldre og en av Olas brødre, og i begynnelsen hadde hun ingen vaskamaskin. Når ungene i Åslia skulle selge lodd eller gå julebukk, var det første stedet de gikk på til Karin og Ola, for der visste de at de ble godt tatt i mot. 26.01.88 ble Siv Alice født på Elverum sykehus, med bestemor tilstede. Siv Alice var ofte hos bæss og bestemor, til felles glede, der hadde Siv Alice det som plommen i egget. Det ble mange skogsturer på Siv Alice med bestemor, lekelastebilen Klara og katta i bånd. På hytta i Rendalen var det full oppvartning av mor, som var på hytta og laget mat, mens de andre gikk på ski. Gard ble født den 18.05.02., hun trodde aldri at hun skulle få oppleve hans konfirmasjon, men til hennes store glede fikk hun det. Karin Alise og Ola fikk mange fine år sammen, men i 2010 mistet Ola førerkortet sitt p.g.a kognitiv svikt og Karin Alise fikk en tarmkreft diagnose, hun ble opperert for tarmkreften, men slet senere med senskader resten av livet. Ola ble mer og mer dement og Karin fikk problemer med å gå, fikk rullator og handicaprampe. De fungerte som en person, hun hadde hodet og han kroppen. Hun tok seg av Ola så lenge hun kunne, men tre måneder før hans død måtte hun overlate han til sykehjemmet på heltid. Det ble veldig trist og tomt for henne da Ola døde, plassen hans var tom, hun tente lys for han på nattbordet hver kveld og snakket med han. Karin Alise og Ola fikk et langt liv sammen og var gift i over 63 år. Hun var veldig takknemmlig for alle som ringte og besøkte henne, alle var så snille mot henne, slekt, naboer, venner, hjemmesykepleiere og hjemmehjelpere. På sine gamledager når helsa begynte og svikte og hun ikke fikk gjort så mye, fant hun stor glede i å lese, se på sport på tv og følge med på nyhetene, så hun var oppdatert på hva som skjedde. Hun døde brått i sitt eget hjem ved siden av kjøkkenbordet, på det kjøkkenet hun hadde tilbrakt så mye tid og likte seg så godt. Hun begravdes på Olas dødsdag, han døde 1. feb. 2017 og hviler nå ved siden av sin kjære Ola.

Tenker på dere. Ta vare på kvarandre og minnene i tida framover. Varme klemmer frå Turid og Astrid.