Kjære onkel Håkon.
Takk for alle gode barndomsminner jeg har fra Sletta. Å reise «på landet» var det beste som skjedde ei lita byjente som meg. Hos mormor, bestefar, Bergljot, Hallgeir, Eva og deg fikk jeg oppleve gårdslivet, noe som bl.a innebar nærkontakt med dyr, noe som var svært verdifullt for meg som vokste opp i blokk.
Minner som sitter spikret, er den store, store, gigastore skurtreskeren din - aldri så vel jeg noe større monster av en farkost, jeg syntes jeg brukte en hel evighet hver gang jeg skulle gå rundt den. Og traktoren din kjørende oppover låvebrua - med deg inni, oi, hvor skummelt det så ut!
Så husker jeg mye av det som var strengt forbudt for oss unga, men som vi snek oss til å gjøre likevel. Hopping i høyet var en av de tingene. Akk, hvor morsomt det var!
Besøk hos grisene var heller ikke lov, noe jeg syntes var utrolig idiotisk - for jeg likte jo griser...Så det dustete forbudet stoppet ikke meg, for er man besatt av å dra på grisebesøk, så er man besatt. Hallgeir og jeg snek oss derfor stadig vekk usett inn gjennom vinduet til grisene. Jeg fikk et forklaringsproblem da en av dem spiste på skotuppen min, men hva som videre skjedde, sier ikke hukommelsen min noe om!
Ett av de andre barndomsminnene mine, er hvor merkelig jeg syntes du var når du tok deg en kaffetår. For du drakk jo fra skåla...Jeg tenkte: Er han helt idiot Skjønner han ikke hva koppen skal brukes til
Du fikk et langt liv, men nå er det over. Hvil i fred!
Vis mer
Vis mindre