Astrid Johnsen

Kjære "tante Astrid". Min favoritt matematikklærer som gjorde det uforståelige fullt forståelig, som fikk meg å synes at matematikk var gøy. Har vært mange besøk sammen med Karianne på Bergly hos deg, din mor og den *smilende*hunden Gulla. En hyggelig tid med gode minner. Du var et tvers igjennom godt og hyggelig menneske. Hvil i fred Astrid.......

Kjære Astrid Vi ble kalt "the sisters", og vi i hang sammen daglig. De siste 8 årene etter at jeg ble enke, hadde vi søndagsmiddager hos hverandre 50 ganger i året. Jeg takker for all småkrangling og alle gode trøstende ord. Jeg vil savne deg stort. Storesøster, Anne-Karine

Kjære storesøster Tusen takk for alle gode minner og fine opplevelser. Du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt

Kjære tante Astrid. Du var så mye mer enn bare tante Astrid for meg. Jeg kalte deg ofte for min reservemamma. I barndommen bodde jeg like mye på Bergly som hjemme. Alltid hadde du tid til meg, enten det var hverdagsgjøremål eller problemer av noe slag. Bergly var en trygg havn for meg i barndommen. Når jeg nå tenker tilbake på alt det vi opplevde og delte sammen, så er det så utrolig mye. Alle turene vi hadde i Kjølaberget, der du lærte meg navnene på alle markblomstene vi så, til alle turene i det store utland. Det er ikke få reiser vi har hatt sammen. Du lærte meg å sette pris på nye kulturer gjennom mat, historiske steder, skikker og språk. Du var aldri redd for å prøve noe nytt. Uredd vil jeg kalle deg. Det var aldri kjedelig å være sammen med deg, du var så leken og ungdommelig til sinns, og plutselig kunne du stå på hotellets scene og underholde med sang. Kjærligheten for dyr delte vi også. Jeg fikk være med å "eie" dine hunder; Tanya, Gulla, Arex og Felix. Når jeg selv fikk mine egne hunder, var du alltid interessert i de. Hest var du litt mer engstelig for, men ikke mer enn at du gjorde i stand garasjen din til stall for hesten Tarak. Etter at jeg flyttet fra Flisa og stiftet min egen familie, så vi hverandre ikke så ofte lenger. Men, vi snakket ukentlig sammen på telefon i mange år. For Anniken og Vemund ble du en slags reservebestemor, og vi overnattet ofte på Bergly når vi var på Flisa. Ungene syntes det var stas å være på Bergly da du ofte fant på noe morsomt. De siste årene slet du en del med helsa og du orket ikke så mye som før. Men, vi snakket på telefon selv om besøkene ikke ble så hyppige lenger. I etterkant har vi skjønt at du har hatt mer smerter enn du ga uttrykk for. Savnet etter deg vil bli utrolig stort, og du vil alltid ha en plass i hjertet mitt. Hvil i fred nå, kjære Astrid.