Bjørg Leikåsen

  • Født: 22. november 1952
  • Død: 15. mars 2018

Til Minne om en unik person

Bjørg ble født på Kalbakken ( Kongsvinger ) 22.11.52 .Hun var den eldste i en søskenflokk på 7 . Der vokste hun opp på Linnåsen , Buholtet i Eidskog kommune , på en gård i skogen .. Hun var mye hos sine besteforeldre og onkler på Kalbakken for hun trivdes så godt der , hun fikk være midtpunkt . Hennes barndom /ungdom var preget av et sterkt familiebånd , Der familie skulle stille opp og passe på hverandre .. Hun giftet seg relativt ung med Magne , og de fikk Monica så senere Lena , så gikk nok livet hennes en rastløsgang . Da skilsmissen etterhvert ble fakta , traff hun Leif , som ga henne siste datter Solveig . Bjørg / mamma var nok alltid litt rotløs , det betød jo ikke at hun ikke elsket eller brydde seg , men rastløsheten gjorde det det umulig å starte det A4 livet alle drømmer om ( og forventer ) , og igjen ble et nytt brudd fakta . Bjørg / mamma var en sosial person og stilte opp både seint og tidlig, for venner og bekjente. Det skinte lett igjennom hvor vennlig og godt likt hun var . Hun ofret alt for andre , og var aldri opptatt av eget liv . Hun var så godhjertet mot de svake og var ofte « synderenes» venn. Hun fikk jo kanskje ikke noe godt rykte av dette , men hun fikk en følelse av at noen trengte hennes hjelp og omsorg .. Hun har nok innimellom gjort i noens øye feil valg / ting , men i andres øyer var jo nettopp dette helt rett . Hun lærte sine barn å respektere og tolerere alle typer mennesker , ikke bare de som er bra for samfunnet. Men også de som sliter. For om man er fattig utenpå kan man bære uendelig rikdom inne i seg . Da barna hennes vokste opp og barnebarna kom , fikk hun en ny tilværelse. Og det rastløse blodet stilnet. Selv om en rastløs sjel eller rebell levde i henne, slo hun seg til ro og trivdes med det ...Barnebarna ble født først Kim i 97 , Sofie i 99 , Ingeborg i 01 , Vanja i 03 og til sist Oda i 06 Bjørg/mamma elsket å være mormor det ga henne mye , og barnebarna var utrolig rike på mormors kjærlighet . Hun var morsom , leken , snill , god og herlig . Hun godtok litt viltre barnebarn og liv i leieren . Hun godtok og elsket dem alle for hva de var , det er hva alle behøver . Hun var ikke bare mormor for sine kjødelige barnebarn , men opplevdes som en slags « reserve « bestemor / tante , for mange barn i familien eller i vennekretsen . Da barnebarna vart eldre ringte de eller besøkte mormor ofte , og de sitter igjen med savn og sorg over tapet. En uvirkelig følelse av tomhet og uvirkelighet . De er kanskje også litt fortvilet over ikke å få oppleve store ting og gleder med mormor. Eller søke trøst og råd i problemer og sorg , men vi kan ikke bestemme dette . Bjørg / mamma var også spesiellt opptatt av sine svigersønner. Og vi døtre fikk ofte innføring i hva som skulle diskes opp av mat eller bringes guttene. Hvis vi hadde diskusjoner , var det ikke sjeldent at hun tok svigersønnene i forsvar , hun satte guttene høgt og var glad i dem som dine egne . De kommer til å savne hennes humoristiske , varme vesen. Bjørg/ mamma opplevde mye sorg og smerte gjennom livet og hadde vært mye syk , både med giktfeber , raumatisme og hjerte infarkt , men tilslutt skulle sin livskamp mot kreft . Det vart nok oppdaget kreft kanskje litt for seint , hun var nok ikke den som oppsøkte lege hjelp for tidlig. Hun ville ikke bry folk eller be om hjelp , det var en gjennomgående stolthet hun bar hele livet . Men da de oppdaget feilen som gjorde henne så dårlig , var det en svulst i mage sekken som dessverre pga dårlig helse ikke kunne opereres bort. Hun skulle behandles med livsforlengende medisin da cellegift , skulle holde svulsten i sjakk . I nesten 2 år hadde hun kreft fra den ble oppdaget , hun var på Hamar sykehus annenhver uke , for å få cellegift , hvis hun var sterk nok i blodprøvene til å få det. Hun fikk masse tilleggsplager , som diabetes , væske i kroppen , stemmetap , skjelvinger , kraftløshet , svimmelhet , kvalme osv , listen var uendelig lang. Og hun spøkte om at hun hadde vel alt som kunne fåes av sykdommer . Men hun klagde aldri . De siste måneder før hun ble borte fikk hun store væske ansamlinger i magen , og det ble kjempe tungt å leve. Pust og alt ble tungt , men hun klagde fortsatt ikke . Hun fikk lagt inn permanent dren og tømme regime ble innført . Den siste sykehus innleggelsen var hun så utmattet at hun ikke fikk inn nok næring. Hun ble overført Åsnes sykehjem for oppfølging og pleie , der lå hun i 12 døgn før hun gikk ut av tiden . Kreft er en sykdom som kan spise en opp innvendig , dette skjedde med vår mamma. Bit etter bit av den sterke , tapre , gode og snille mamma , som ikke klagde ble spist opp .. Tilslutt opplevde vi å være der rundt henne da streven skulle ende , ringen sluttet og mamma som ga oss livet , sovnet stille inn. Ingen dramatisk og fryktfull død , men en tapper , stille og fredfull død , Gudskjelov . All smerte og bekymring forsvant , og igjen sitter vi med sorg og savn etter synging , turer , sjåførjobber , humoristiske vitser , daglige telefon samtaler, råd, oppmuntrende ord og kjærlighet. En syndernes venn , en kjempe , en blid og god dame , mamma , svigermor , mormor , søster , tante , kusine , slekt , nabo , reserve mormor og venn. En vakker bit gikk ut av tiden , og hvorfor din tid var ute , får vi aldri visst. Men vi lever i troen på at du er på et bedre sted og at vi møtes igjen. Vår kjærlighet for alltid gode mamma...