Vi er glade for at akkurat du er pappa`n vår. Hadde vi kunne valgt, hadde vi valgt akkurat deg. Du var en kjærlig og god pappa som hele livet viste oss at vi var betydningsfulle. Vi fikk alltid bekreftelse på at vi ble sett og hørt. Og du var ekstra kry når vi lyktes på skolen eller i arbeidslivet. Vi vokste opp i et hjem med mye kjærlighet, latter og glede, og dette skyldes i stor grad at både du og mamma gledet dere over de enkle tingene i hverdagen. Dere viste oss gleden og viktigheten av å være sammen, store og små, gamle og unge. Samværet og de gode opplevelsene var det viktigste.
Pappa likte sang og musikk, og radioen stod alltid på, og svenskemusikken surret i ørene våre. Han var musikalsk, hadde spilt i band og koste seg veldig når han fikk svinge seg i en dans.
Pappas kjærlighet til andre mennesker var unik. Du lærte oss blant annet at alle mennesker er like betydningsfulle uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Du var raus og inkluderende. Derfor var det nesten umulig å reise noe sted med deg hvis man hadde dårlig tid, fordi du alltid hilste og snakket med alle vi møtte. Du var veldig sosial, hadde alltid noe å snakke om og alle likte deg.
Du var også veldig snill mot mammas foreldre (Olaug og Birger) som dere bodde sammen med i mange år. De fikk være med dere på mange turer og festligheter. Dere var alltid gode venner og snille med hverandre.
Når barnebarna etter hvert kom som perler på en snor, fikk du og mamma hendene fulle. Dere har stilt opp for alle 9 barnebarn og alle er like betydningsfulle. Du har også stolt fulgt med på deres skolegang, utdannelse og etter hvert deres yrkeskarriere. Pappa var utrolig stolt når barnebarna blant annet ble frisør, ingeniør, sykepleier, artist og grûnder. Han fulgte også med og gledet seg over gode karakterer og resultatene til de yngre barnebarna. Etter hvert som han ble eldre, satte han veldig pris på å få besøk av barnebarna, spesielt når han ikke klarte så mye selv lenger. De hjalp han og elsket å høre på han fortelle historier om livet sitt.
Pappa var selv skoleflink, men valgte å være med farmor i stedet for å videre utdannelse da faren døde når pappa var 16 år.
Pappa stilte alltid opp for Wenche og Trond. Han kjørte til fotballtrening, håndballtrening, musikkøvelse, skirenn, og senere på fester på kynna, kjellmyra og lignende når barna var blitt eldre. Han investerte all sin tid med familien. Han var kjemperaus, ville heller gi bort til andre, enn å sitte med mye selv. Veldig omtenksom, levde for å glede andre.
Pappa var som ung kjempekjekk med svart hår og sjarmerte nok mange pikehjerter. Helt til det siste var han stolt av at han i en alder av 84 år, ikke var helt grå. Med sin humor skjemtet han med å si at « de som ikke bruker hodet blir grå i håret». Humoren satt løst helt til det siste.<br />
Pappa var livat, glad, raus, snill, omtenksom, kjærlig og utadvendt. Han var den beste<br />
pappa`n, og lever videre i sine etterkommere.
Livsmotto:<br />
Ta vare på stønna, slæpp`a inn når a banker på. Rødd plass midt i økta, for stønna er her og nå!
Hvil i fred Pappa`n vår.
Vi er glade for at akkurat du er pappa`n vår. Hadde vi kunne valgt, hadde vi valgt akkurat deg. Du var en kjærlig og god pappa som hele livet viste oss at vi var betydningsfulle. Vi fikk alltid bekreftelse på at vi ble sett og hørt. Og du var ekstra kry når vi lyktes på skolen eller i arbeidslivet. Vi vokste opp i et hjem med mye kjærlighet, latter og glede, og dette skyldes i stor grad at både du og mamma gledet dere over de enkle tingene i hverdagen. Dere viste oss gleden og viktigheten av å være sammen, store og små, gamle og unge. Samværet og de gode opplevelsene var det viktigste.
Pappa likte sang og musikk, og radioen stod alltid på, og svenskemusikken surret i ørene våre. Han var musikalsk, hadde spilt i band og koste seg veldig når han fikk svinge seg i en dans.
Pappas kjærlighet til andre mennesker var unik. Du lærte oss blant annet at alle mennesker er like betydningsfulle uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Du var raus og inkluderende. Derfor var det nesten umulig å reise noe sted med deg hvis man hadde dårlig tid, fordi du alltid hilste og snakket med alle vi møtte. Du var veldig sosial, hadde alltid noe å snakke om og alle likte deg.
Du var også veldig snill mot mammas foreldre (Olaug og Birger) som dere bodde sammen med i mange år. De fikk være med dere på mange turer og festligheter. Dere var alltid gode venner og snille med hverandre.
Når barnebarna etter hvert kom som perler på en snor, fikk du og mamma hendene fulle. Dere har stilt opp for alle 9 barnebarn og alle er like betydningsfulle. Du har også stolt fulgt med på deres skolegang, utdannelse og etter hvert deres yrkeskarriere. Pappa var utrolig stolt når barnebarna blant annet ble frisør, ingeniør, sykepleier, artist og grûnder. Han fulgte også med og gledet seg over gode karakterer og resultatene til de yngre barnebarna. Etter hvert som han ble eldre, satte han veldig pris på å få besøk av barnebarna, spesielt når han ikke klarte så mye selv lenger. De hjalp han og elsket å høre på han fortelle historier om livet sitt.
Pappa var selv skoleflink, men valgte å være med farmor i stedet for å videre utdannelse da faren døde når pappa var 16 år.
Pappa stilte alltid opp for Wenche og Trond. Han kjørte til fotballtrening, håndballtrening, musikkøvelse, skirenn, og senere på fester på kynna, kjellmyra og lignende når barna var blitt eldre. Han investerte all sin tid med familien. Han var kjemperaus, ville heller gi bort til andre, enn å sitte med mye selv. Veldig omtenksom, levde for å glede andre.
Pappa var som ung kjempekjekk med svart hår og sjarmerte nok mange pikehjerter. Helt til det siste var han stolt av at han i en alder av 84 år, ikke var helt grå. Med sin humor skjemtet han med å si at « de som ikke bruker hodet blir grå i håret». Humoren satt løst helt til det siste.<br />
Pappa var livat, glad, raus, snill, omtenksom, kjærlig og utadvendt. Han var den beste<br />
pappa`n, og lever videre i sine etterkommere.
Livsmotto:<br />
Ta vare på stønna, slæpp`a inn når a banker på. Rødd plass midt i økta, for stønna er her og nå!
Hvil i fred Pappa`n vår.
Siste hilsen fra Wenche og Trond
Vi er glade for at akkurat du er pappa`n vår. Hadde vi kunne valgt, hadde vi valgt akkurat deg. Du var en kjærlig og god pappa som hele livet viste oss at vi var betydningsfulle. Vi fikk alltid bekreftelse på at vi ble sett og hørt. Og du var ekstra kry når vi lyktes på skolen eller i arbeidslivet. Vi vokste opp i et hjem med mye kjærlighet, latter og glede, og dette skyldes i stor grad at både du og mamma gledet dere over de enkle tingene i hverdagen. Dere viste oss gleden og viktigheten av å være sammen, store og små, gamle og unge. Samværet og de gode opplevelsene var det viktigste.
Pappa likte sang og musikk, og radioen stod alltid på, og svenskemusikken surret i ørene våre. Han var musikalsk, hadde spilt i band og koste seg veldig når han fikk svinge seg i en dans.
Pappas kjærlighet til andre mennesker var unik. Du lærte oss blant annet at alle mennesker er like betydningsfulle uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Du var raus og inkluderende. Derfor var det nesten umulig å reise noe sted med deg hvis man hadde dårlig tid, fordi du alltid hilste og snakket med alle vi møtte. Du var veldig sosial, hadde alltid noe å snakke om og alle likte deg.
Du var også veldig snill mot mammas foreldre (Olaug og Birger) som dere bodde sammen med i mange år. De fikk være med dere på mange turer og festligheter. Dere var alltid gode venner og snille med hverandre.
Når barnebarna etter hvert kom som perler på en snor, fikk du og mamma hendene fulle. Dere har stilt opp for alle 9 barnebarn og alle er like betydningsfulle. Du har også stolt fulgt med på deres skolegang, utdannelse og etter hvert deres yrkeskarriere. Pappa var utrolig stolt når barnebarna blant annet ble frisør, ingeniør, sykepleier, artist og grûnder. Han fulgte også med og gledet seg over gode karakterer og resultatene til de yngre barnebarna. Etter hvert som han ble eldre, satte han veldig pris på å få besøk av barnebarna, spesielt når han ikke klarte så mye selv lenger. De hjalp han og elsket å høre på han fortelle historier om livet sitt.
Pappa var selv skoleflink, men valgte å være med farmor i stedet for å videre utdannelse da faren døde når pappa var 16 år.
Pappa stilte alltid opp for Wenche og Trond. Han kjørte til fotballtrening, håndballtrening, musikkøvelse, skirenn, og senere på fester på kynna, kjellmyra og lignende når barna var blitt eldre. Han investerte all sin tid med familien. Han var kjemperaus, ville heller gi bort til andre, enn å sitte med mye selv. Veldig omtenksom, levde for å glede andre.
Pappa var som ung kjempekjekk med svart hår og sjarmerte nok mange pikehjerter. Helt til det siste var han stolt av at han i en alder av 84 år, ikke var helt grå. Med sin humor skjemtet han med å si at « de som ikke bruker hodet blir grå i håret». Humoren satt løst helt til det siste.<br />
Pappa var livat, glad, raus, snill, omtenksom, kjærlig og utadvendt. Han var den beste<br />
pappa`n, og lever videre i sine etterkommere.
Livsmotto:<br />
Ta vare på stønna, slæpp`a inn når a banker på. Rødd plass midt i økta, for stønna er her og nå!
Hvil i fred Pappa`n vår.
Vi er glade for at akkurat du er pappa`n vår. Hadde vi kunne valgt, hadde vi valgt akkurat deg. Du var en kjærlig og god pappa som hele livet viste oss at vi var betydningsfulle. Vi fikk alltid bekreftelse på at vi ble sett og hørt. Og du var ekstra kry når vi lyktes på skolen eller i arbeidslivet. Vi vokste opp i et hjem med mye kjærlighet, latter og glede, og dette skyldes i stor grad at både du og mamma gledet dere over de enkle tingene i hverdagen. Dere viste oss gleden og viktigheten av å være sammen, store og små, gamle og unge. Samværet og de gode opplevelsene var det viktigste.
Pappa likte sang og musikk, og radioen stod alltid på, og svenskemusikken surret i ørene våre. Han var musikalsk, hadde spilt i band og koste seg veldig når han fikk svinge seg i en dans.
Pappas kjærlighet til andre mennesker var unik. Du lærte oss blant annet at alle mennesker er like betydningsfulle uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Du var raus og inkluderende. Derfor var det nesten umulig å reise noe sted med deg hvis man hadde dårlig tid, fordi du alltid hilste og snakket med alle vi møtte. Du var veldig sosial, hadde alltid noe å snakke om og alle likte deg.
Du var også veldig snill mot mammas foreldre (Olaug og Birger) som dere bodde sammen med i mange år. De fikk være med dere på mange turer og festligheter. Dere var alltid gode venner og snille med hverandre.
Når barnebarna etter hvert kom som perler på en snor, fikk du og mamma hendene fulle. Dere har stilt opp for alle 9 barnebarn og alle er like betydningsfulle. Du har også stolt fulgt med på deres skolegang, utdannelse og etter hvert deres yrkeskarriere. Pappa var utrolig stolt når barnebarna blant annet ble frisør, ingeniør, sykepleier, artist og grûnder. Han fulgte også med og gledet seg over gode karakterer og resultatene til de yngre barnebarna. Etter hvert som han ble eldre, satte han veldig pris på å få besøk av barnebarna, spesielt når han ikke klarte så mye selv lenger. De hjalp han og elsket å høre på han fortelle historier om livet sitt.
Pappa var selv skoleflink, men valgte å være med farmor i stedet for å videre utdannelse da faren døde når pappa var 16 år.
Pappa stilte alltid opp for Wenche og Trond. Han kjørte til fotballtrening, håndballtrening, musikkøvelse, skirenn, og senere på fester på kynna, kjellmyra og lignende når barna var blitt eldre. Han investerte all sin tid med familien. Han var kjemperaus, ville heller gi bort til andre, enn å sitte med mye selv. Veldig omtenksom, levde for å glede andre.
Pappa var som ung kjempekjekk med svart hår og sjarmerte nok mange pikehjerter. Helt til det siste var han stolt av at han i en alder av 84 år, ikke var helt grå. Med sin humor skjemtet han med å si at « de som ikke bruker hodet blir grå i håret». Humoren satt løst helt til det siste.<br />
Pappa var livat, glad, raus, snill, omtenksom, kjærlig og utadvendt. Han var den beste<br />
pappa`n, og lever videre i sine etterkommere.
Livsmotto:<br />
Ta vare på stønna, slæpp`a inn når a banker på. Rødd plass midt i økta, for stønna er her og nå!
Hvil i fred Pappa`n vår.
Takk til deg min snille omsorgsfulle onkel for at jeg fikk lære deg å kjenne som barn. Jeg har bare gode minner om den blide , positive og alltid tilstedeværende personenen du var. Takk for alle gode minner og hvil i fred.
Kjære gode og snille onkelen min❤️ Takk for at du har vært en del av livet mitt. Da jeg var lita jente, bodde du i 2. etasje hjemme i Nordhagen med bestemor. Det var bestandig stas å være sammen med deg , du kalte meg titter`n din. Det var så gromt å få være jenta di, og du viste bestandig stor omsorg for alle rundt deg. Heldige var vi som hadde deg som onkel, for du hadde stor vinnerlykke på alle tivoli , og du ga bort mange fine dukker du hadde vunnet. Jeg har ennå rester av den fine dukka jeg fikk med fargesprakende plastskjørt. Jeg har så mange gode minner om deg. Du var bestandig blid, omtenksom og gjestfri. Smilet og latteren satt løst, du hadde mange morsomme og gode replikker på lager. Takk for alle gode stunder med deg som barn og i voksen alder. Du var en ambassadør for den positive lov: Tenk positive tanker, bruk positive ord, gjør positive handlinger - og det positive gror. Hvil i fred kjære onkel ❤️ Gerd