Kjæreste Edith, «beste svigermor EVER»
Se på mora, før du velger dattera – sies det.
Jeg hadde jo blitt konfrontert (og det har jeg rippet opp i stadig) om at du hadde blitt advart om at dattera di rotet rundt med Flisas lateste gutt. Så jeg var jo litt betenkt før jeg møtte deg, men tenkte positivt at nå er lista lagt – heretter kan det kun gå oppover.
Mine første minner om deg er kun iført BH og bukse og i full aksjon i nyhuset på Brenna. Hvordan kunne jeg ant…. ved å se på deg -- at du hadde en datter som er høyderedd Hvor mange ganger du og jeg har vært sammen i toppen av en stige, veit jeg ikke – men jeg fleipet jo stadig om at du måtte gå øverst – du hadde jo tross alt levd et liv. Heldigvis så falt du aldri ned.
Pussig nok er veldig mange minner med deg knyttet opp i mot såkalte nyttige aktiviteter, det var de du hadde enklest for å si ja til. Jeg tenker på skifte av tak, snekring, husvask, vindusvask og barnepass. Fikk utrolig god hjelp av deg og Kristian, da vi trengte det som mest. Andre unyttige ting som barnas fotballkamper, ulike skoleoppsetninger og lignende satt «lengre inne», men vi fikk da lurt deg med.
Klarte også å lure deg ut på ulike turer – til Spania, Borgvik og Hommelstø – men, ville svært gjerne hatt deg med på enda flere. «Det brir je mæ ittnå om læ», sa du ofte – hemkjær som du var.
Utrolig mange fine studer har vi hatt, julekvelder – hvor du var mere ivrig på pakkene enn unga. Du var ikke den beste til å sitte rolig under lengre middager, plutselig var du i gang med opprydding og oppvask. Du var forresten ganske dårlig på å sitte rolig lenge, ingen var kjappere ferdig med kaffekoppen da vi hadde hvilepause.
Du har alltid vært kjent for å være direkte i språk og talemåte. Jeg lurte jo enkelte ganger på om du fullstendig manglet sosiale antenner, men konkluderte med at din «drive» om å få noe gjort overstyrte. Du var nemlig ekspert i å si til folk som kom på besøk: Åhh, kommer du og hefter oss i arbeidet
På den andre siden var du utrolig inkluderende og omsorgsfull med god plass i hjerterota. Tigermamma foran egen familie, men også villig til å slippe inn blindpassasjerer. Både dyr og mennesker. Mona leste jo plutselig en dag i Glåmdalen at hun hadde fått en ekstra «bror». Sidiki fra dypeste Afrika sto på trappa en kald høstkveld, han frøs og prøvde å selge bilder for å finansiere studier i Frankrike. «Mama», som han kalte deg - inviterte han inn i både i varmen og familien i noen måneder, til bildene var solgt. Du sendte han ut på spark med refleks i vintermørket, hvorav naboene etterpå rapporterte at de kun hadde sett en spark med refleks. Du solgte i tillegg mange flere bilder enn Sidiki.
Husker en spesiell episode jeg ikke veit om jeg har fortalt deg. Jeg la fliser på golvet i hallén, og Mona lurte på hvorfor i alle dager jeg brukte timevis med nøye å tilpasse flisene under trappa som aldri ville synes. Jeg visste – at den eneste bortsett fra Mona og meg – som kunne finne på å krabbe inn under den trappa var du. Så jeg gjorde det for å imponere deg.
Din kjærlighet til barna mine, og deres gode og nære relasjon til deg har vært ubetalelig verdifull, masse lærdom, masse moro og som sagt masse kjærlighet.
Ovenfor meg var du var støttende, beskyttende, rosende og rørende omtenksom. Så jeg lurte meg nok inn i hjertet ditt - akkurat som du gjorde i mitt. En av mitt livs støttespillere har falt bort, og sorg er vondt og vakkert. I dag gråter jeg nemlig bare på grunn av gode kjærlighetsfulle minner. 30 år fikk vi sammen, og jeg prøver å glede meg over de årene. I stedet for å være lei meg for at vi ikke fikk 30 år til.
Se på mora, før du velger dattera – sies det.
Tusen takk Edith, kjempeglad i deg! Du «beste svigermor EVER»
Vis mer
Vis mindre