Til minne om Vår kjære sønn Bent Roger.
Ja du Bent Roger nå skal pappa gjøre noe han ikke kan eller vil, for dette er jeg sikker på blir mye frustrasjon da man ikke finner rett bokstav på tastaturet og mye tårer.
Du har alltid vært en humørspreder, følsom og aktiv person. Du tenkte alltid på alle andre før deg selv. Det kan være at du fikk det inn med morsmelka, at du alltid skulle være mot andre som du ville andre skulle være mot deg.
Omsorg for andre er en fin ting å ta med seg i livet, så det gledet vårt hjerte å høre fra dine kolleger at du også var slik.
Fra du var liten var du alltid slik at du ikke skulle sove om kvelden, du la deg i senga da du skulle men lå der, duret og sang i lengre tid før du sovnet. Ble det stille en stund var det bare å finne ut hva du drev med, og det kunne være litt av hvert. En kveld det hadde vært stille lenge gikk mamma dit for å se til dere, så ropte hun på meg at jeg måtte komme og se. Da hadde du vekket din søster Mona som merkelig nok var stille, og der satt hun i senga si og smilte og var helt hvit på hele hodet og i håret.
Du hadde sett hvordan mamma stelte Mona med salve og pudder så da skulle du så klart gjøre det samme. Det var litt av en jobb å få vasket det ut igjen.
Du sa så mye rart da du var liten, det kom sikkert av at du hadde så dårlige melketenner. Det var i følge lege og tannlege, fordi mamma var veldig syk en gang da du lå i magen hennes.
Frank var gank, Rolf var råka du selv hette genka. Det var noe du sa som vi stusset lenge på hva var, det var kideka som var sukkerbit.
Du var en veldig stolt liten gutt, da du fikk være med gank å hente tømmer på vestmarka. Du likte godt å være med å kjøre lastebil.
Vi bodde alle under samme tak en stund etter at du traff Helene og det var en fin tid, med mye harde diskusjoner men vi ble aldri uvenner. Senere fikk dere tre fine barn sammen.
Du var jo ”fotball idiot” fra du var liten, Ham kam var det store. Da måtte jeg selvfølgelig ha Kongsvinger som min favoritt. Jeg som ikke likte fotball overhode, måtte til og med følge med i avisa så jeg ikke var helt blank. Sikringen i gangen hadde en tendens til å løsne under spesielle fotballkamper. En gang det var VM i fotball, gikk strømmen. Da kom du farende inn og ga meg beskjed om å slutte med barnestrekene, men denne gangen var det ikke min feil.
E- verket kom og fant et tre på linja, de hadde ryddet der en stund tidligere. De trodde det var et tre de hadde kommet bort i med ryddesaga. Vi kontrollerte det senere og jeg tror synderen het Arild som hadde hugget ved. (Hele Vålbyen ble uten strøm en god stund til de fant feilen). I voksen alder så var det Liverpool som var det beste laget i dine øyne. Derfor ble sangen You never walk alone en del av din begravelse.
Husker en annen ting fra da dere bodde der, du var alltid glad i sterk mat og jeg orket ikke det. En dag kom du med en teskje med noe nytt krydder du hadde kjøpt som jeg skulle smake på. Jeg skulle bare sette tunga på det, men du holdt i skjea så da var det jo klart at det havnet på tunga mi.
Jeg spyttet og freste, men det hjalp ingenting. Det brant noe forferdelig så jeg satt med tunga dyppet i et vannglass i lengre tid. Dette til god latter for de andre. Da det verste hadde gitt seg sa du at jeg skulle brukt fløte eller rømme på tunga(godt råd i etterkant).
Hver gang du kom på besøk, så hørte vi ”hei hei” med syngende stemme. Hunden vår Tinka gjødde og sprang deg i møte helt dobbelt av logring og glede. Hver gang fikk hun høre at hun var åndssvak og feilkoblet i hodet som oppførte seg slik. Katten Kasper var den neste som fikk gjennomgå for den trakk seg bort (gjør som regel det med fremmede). Han fikk de samme ordene som Tinka. Dette var typisk Bent Rogers humor og humørspredning. Jeg prøvde å forklare deg, at det sikkert var lufta av svenske han ikke likte. Så var det mamma sin tur til å gjenomgå, for hun spurte bestandig hva du ville ha til mat. Da kom det som regel til svar at det ikke gikk an å stikke hodet innenfor døra før det var masing om mat.
Det var en del ting som ble diskutert heftig her og det var ulv, egenhet og fotball. Jeg likte ikke ulv så da var det jo naturlig for deg å klemme på de knappene som irriterte meg mest. Så var det egenhet, jeg sa bestandig at du hadde arvet egenheta mi for mor di hadde sin enda. Da freste søstra di og sa at det var helt motsatt. Jeg har tenkt på det i ettertid, hun har sikkert rett for det er hun som har arvet min stahet.
På hytta ved Vestsjøen trivdes du godt. Det var et fristed for deg, hvor du kunne slappe av med din familie, og lade batteriene. Der kunne du fiske, spille spill og ha quiz med barna dine.
Takk for alle gode minner av ditt vesen og gode humør, du vil alltid være i våre hjerter (så kom tårene).
Hvil i fred Bent Roger vår kjære gutt, fins det et liv etter døden så ses vi igjen.
Den siste hilsen fra mamma, pappa, Kasper og Tinka.
Familien vil takke presten og begravelsesbyrået v/ Tore Huuse Øwre, som har vært helt fantastisk. Vi retter også en stor takk for all støtte og omsorg som vi har fått i denne vanskelige tiden.