Det var vemodige å lese at vår barndoms bauta Arnhild er død. Gjennom hele oppveksten var Arnhild hos oss i Kaffegata. Ei klok, snill, jordnær dame med lun humor og mye omsorg i seg. Hun var farmors kusine, så vi var også i slekt litt uti. For oss unga var det stas å få være med en tur på Julekakemoen da vi var små.
Selv om jeg ikke så henne de siste årene hun levde, har jeg henne med meg, tenker ofte på henne og vil alltid huske henne. Jeg føler med de etterlatte i sorgen.
Hvil i fred kjære Arnhild