Kaj Anker Bartels

Pappa sin fantastiske reise starter med gode røverhistorier fra da han traff sin beste venn Thure på et barnehjem en gang på førtitallet. Dette ble et livslangt vennskap som Thure har beskrevet i sine bøker... Så mønstret han på først i marinen for så å gå veien som dekksgutt, jungmann,lettmatros og matros før han tok sjømannsskolen i Oslo og kunne kalle seg kaptein. En periode flyttet vi alle sammen til Danmark for å prøve noe annet, men det varte ikke lenge før vi var tilbake på trauste hedemarken igjen. De første årene var han ute på sjøen i lange periode som etter hvert ble kortere og kortere helt til slutt da den "norske" sjømannen ble for dyr for flåten og han kunne pensjonere seg. Også her har det kommet meg for øre noen ganske vanvittige historier ;-) Pensjonisttilværelsen ble fort litt kjedelig så han fant ut at han likte å pusse opp hus, så det gjorde han til en hobby i noen år. Så fikk han tilbud om å være styrmann på Skibladner "Mjøsas hvite svane" - det var stor stas. Utfartstrangen gikk aldri helt over og han elsket å reise., de siste par årene i egen bobil. Her var han konge på veien og gjorde seg flere turer til Danmark for å besøke familien. De siste årene har vært preget av sykdom, men han var evig optimist og trodde at han skulle bli helt frisk. Faktisk så sent som den siste uka før han døde så sa han at det jeg nå blir helt frisk så må jeg en tur til tannlegen og så skal jeg kjøpe meg dab-rafio til bilen :-) På en biltur for litt over ett år siden sa han at hvis han skulle dø da så ville han dø lykkelig, han hadde levd et godt liv. Eller som han ved en anledning sa: det har vært både solskinnsdager og regnværsdager - men også litt torden ;-) Takk for reisen pappa og god tur videre. Hvil i fred