Informasjon

Oddvin Bølla

  • 06.02.1933 - 18.12.2017

Siste hilsen fra Wenche og Trond

Vi er glade for at akkurat du er pappa`n vår. Hadde vi kunne valgt, hadde vi valgt akkurat&nbsp;deg. Du var en kjærlig og god pappa som hele livet viste oss at vi var betydningsfulle. Vi fikk&nbsp;alltid bekreftelse på at vi ble sett og hørt. Og du var ekstra kry når vi lyktes på skolen eller i&nbsp;arbeidslivet. Vi vokste opp i et hjem med mye kjærlighet, latter og glede, og dette skyldes i&nbsp;stor grad at både du og mamma gledet dere over de enkle tingene i hverdagen. Dere viste oss&nbsp;gleden og viktigheten av å være sammen, store og små, gamle og unge. Samværet og de gode&nbsp;opplevelsene var det viktigste. Pappa likte sang og musikk, og radioen stod alltid på, og svenskemusikken surret i ørene&nbsp;våre. Han var musikalsk, hadde spilt i band og koste seg veldig når han fikk svinge seg i en&nbsp;dans. Pappas kjærlighet til andre mennesker var unik. Du lærte oss blant annet at alle&nbsp;mennesker er like betydningsfulle uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Du var raus og&nbsp;inkluderende. Derfor var det nesten umulig å reise noe sted med deg hvis man hadde dårlig&nbsp;tid, fordi du alltid hilste og snakket med alle vi møtte. Du var veldig sosial, hadde alltid noe å&nbsp;snakke om og alle likte deg. Du var også veldig snill mot mammas foreldre (Olaug og Birger) som dere bodde sammen&nbsp;med i mange år. De fikk være med dere på mange turer og festligheter. Dere var alltid gode&nbsp;venner og snille med hverandre. Når barnebarna etter hvert kom som perler på en snor, fikk du og mamma hendene fulle. Dere&nbsp;har stilt opp for alle 9 barnebarn og alle er like betydningsfulle. Du har også stolt fulgt med&nbsp;på deres skolegang, utdannelse og etter hvert deres yrkeskarriere. Pappa var utrolig stolt når&nbsp;barnebarna blant annet ble frisør, ingeniør, sykepleier, artist og grûnder. Han fulgte også med&nbsp;og gledet seg over gode karakterer og resultatene til de yngre barnebarna. Etter hvert som han&nbsp;ble eldre, satte han veldig pris på å få besøk av barnebarna, spesielt når han ikke klarte så&nbsp;mye selv lenger. De hjalp han og elsket å høre på han fortelle historier om livet sitt. Pappa var selv skoleflink, men valgte å være med farmor i stedet for å videre utdannelse da faren døde når pappa var 16 år. Pappa stilte alltid opp for Wenche og Trond. Han kjørte til fotballtrening, håndballtrening,&nbsp;musikkøvelse, skirenn, og senere på fester på kynna, kjellmyra og lignende når barna var blitt eldre. Han investerte all sin tid med familien. Han var kjemperaus, ville heller gi bort til andre, enn å sitte med mye selv. Veldig omtenksom, levde for å glede andre. Pappa var som ung kjempekjekk med svart hår og sjarmerte nok mange pikehjerter. Helt til&nbsp;det siste var han stolt av at han i en alder av 84 år, ikke var helt grå. Med sin humor skjemtet&nbsp;han med å si at « de som ikke bruker hodet blir grå i håret». Humoren satt løst helt til det&nbsp;siste.<br /> Pappa var livat, glad, raus, snill, omtenksom, kjærlig og utadvendt. Han var den beste<br /> pappa`n, og lever videre i sine etterkommere. Livsmotto:<br /> Ta vare på stønna, slæpp`a inn når a banker på. Rødd plass midt i økta, for stønna er her og&nbsp;nå! Hvil i fred Pappa`n vår.